Just an observation

Had to mention that today I've seen two guys with a hairband, and then I don't mean a thick one made of cloth. I mean black metal ones with fake glitter on it to make i shine out. I just thought you ought to know.

Another sunday.

This sunday a DJ was playing wonderful house tunes into a forrest-area of the park. Hippies, hip-hoppers, children as well as old people were rocking together without having to worry about the day after, because the party ends when the sun goes down.
I also fell in love with these glasses. Denton had to use advance art of speech to talk me out of buying them. But if I find a place to use it the chances are I'm going back to this new shopping town we explored called shimotokitasawa.
Ah, yeah and Denton got a shot of our biljard game trying to capture our emotions.

A walk in the park.

To show Øystein-san the extremes of Japan I brought Matthew-san and Choom Leam-san to the free-entertaining-park Yoyogi. The classical Grease Guys were, like every day, there with their comb, mirrors and of course the generator to power up their hair-dryer.
But this was an especially pretty sunday, not only because the sun was shining. You see there was a heavy metal consert whitch attracted hundreads of dressed up people with all kind of hair-colors. Strangely enough in this country you can go to heavy-metal consert dressed up like a pink maid or a colorfull game caracter if you like.
It seems also that the majority of heavy metal listeners here are girls. But to please my Ingrid-chan I limited my pictures to Matthew-san's reaction of the sight. This park is full of great bands and smiling pepole. So from now on park-strolling is my new after-church activity. (PS: Notice the neat amplifier in the video.)

Øystein-san had to see an ardade, so we visited five. Here you can see the amazing "typing of the dead" game. Use your keyboard wisely to fight the zombies.

Jæzz

I was in a good mood, and answered yes without thinking yesterday. Suddenly I found myself in a high-class but sort of underground jazz club together with Chris-san and Mathew-san. The music was hard to understand, as jazz is suppose to be, but it grew on us. (Especially on Chris-san who probably won't listen to anything else anymore.) The music was as diffuse and artistic as this picture I manage to steal.

When not listening to grown-up music, we amazed each other with fantastic magic-tricks.

New season, new friends.

To finish off the travelling, me and Chris took a short trip to do some tracking. We figured out that it was hard getting into the woods and hills without having to pass a temple or two. Here you can see Chris critiSizing the second biggest buddah in Japan.
What is known as the nicest season in Japan, lasted for about four days. Cherry blossom with picknics and big crowds of people walking in que through the parks. Unfortunately I was unable to experience this "hanami" properly, because I didn't get drunk in public like most Japanese.

But the spring summened some other beautiful creatures as well. Two of them are showed here. A playful Singaporian to the left and another multicultural guy claiming to be a professor. This has resulted in some nice bar and café visits.

Now the weather has turned into a Norwegian summer, and it's just getting worse. Luckily all the studying to come will probably protect me from the sun.

I have also found a new shelter on sundays. The babtist church in Shibuya had preachings in a language I can understand. And before I knew about it I had beed assigned to both a bible-group and the coire. So we'll se if I remember how to move and sing to real gospel.

Do Japan in two weeks.

I had no plan for my spring vacation, but was lured into joinig the other forigners travelling. So suddenly I found myself at the beach in Japans answer to Hawaii: Okinawa. A place with hot weather, nice beaches, nature parks and a romantic atmosphere. Ryeojin-san was swept away and Jeff-san became even happier than on this picture at the West-most trainstation in Japan.
I stayed cool and relaxed, actually so tame that the locals raised a monument of my behaviour. (sorry for you who don't read norwegian)

After returning, it was time for action. What was known as Chris' crazy plan, was to be my next adventure. So the two of us was got on night busses and night ferries to get around the west side as cheap and fast as possible. Starting in Beppu with mud-bath, sex-museum and hot-springs of every colour.
Next we met a new fellow TiTech-student Kenny-san at Fukouka. Beeing unable to find the local food there, neither Chris-san nor Kenny-san saw any other solution to our problem than to eat the poisonous fish "fugu". I couldn't be any worse, so after writing my will and checking that they survived their first bite, I did it. I ate the life-threatning octopus-tasting/tastless fish. Felt kinda like bungee-jumping.

Having already been in Hiroshima, everything was old news except a hobbyshop we found. Hooked on "Magic" as I am, we stayed and played a whole day at this Geek-shop.

But we had to move on, and got to the Japanese desert. Our plan to do paragliding had to be dropped since it was raining, so we realized that even if the desert has camels and sand, it is actually just a big beach. But Japanese tourists loves it.
Next mission was to embarrass ourselves by looking between our legs. That was in the place called shimahashidachi (the ladder to heaven). A facinating scenery, but not as facinating as the rental bikes we got. They had an electric engine giving us extra acceleration when stepping, a crazy feeling of freedom.

Se plommer og hus.

Tre timer med tog, så kom vi til en filosofisk krok med Japanske hager og plummetrær. Jammen hadde de en kunstnerisk bygning på 100m også. Dessuten så jeg en kar med norsk skyggelue, så jeg ba Denton-san å posere, så jeg fikk tatt et bilde.
For dere som ikke vet hva natto er, så er det fragmenterte (mugla..?..) soyabønner. Jeg begynner å like det, selv om det ser ut som edderkoppegg.

Spill spill spill

På fredag, da Bergithe ble fridd til av kløktige Kristian som ønsket bare en dag hvert fjerde år å huske på, hungra jeg etter å spille brettspill. Jeg skulle vise Tone rundt i den elektriske byen dagen etterpå og synge karaoke, dessuten hadde jeg masse lekser. Allikevel kunne jeg ikke motstå fristelsen når Chris så en toys'r'us fra toget. Vi hoppet av og lette etter Risk.

De hadde ikke, så vi endte opp kjøpe Magic - The gathering kort og ble spillenes utover kvelden til sola stod opp. Herlig!
Så dagen etterpå skulle man tro at jeg var kurert fra spillesuget, men nei. Jeg kjøpte meg Playstation 3 men har enda ikke åpna pakka. For nå holdt jeg nettopp foredrag. Det gikk å få unna leksene i siste liten. Nå skal jeg hjem å prøve "Heavenly Sword". Peace!

programmering på terrassen

Våren har satt inn så nå får jeg meg litt frisk luft.

Visste du at....

Tone forklarer manerer i Japan:

Så nærme rave jeg kommer?

Paul van Dyk spilte i Tokyo så det var jo ikke tvil om at jeg måtte avgårde. Vi var heldige og traff på noen Amerikanere som hadde ekstra lys-pinner. Det er ikke rave uten at man vifter med lys-pinner!
Klubben var stilig, og musikken bra. Allikevel var det slitsomt å holde tempoet oppe i seks timer med sammenhengende musikk. Mot slutten var det bare fåtallet som orka å løfte hendene til rytmene, men så begynte slagerene å bli spilt. Jeg fikk litt ekstra energi og vifta ekstra med armene, så en amerikaner spurte om han kunne få extacy av meg og gjorde kvelden komplett.

PS: Skru ned lyden litt før du trykker "play". Windows hjalp meg å slenge to snutter i en, nyt den.

Smelte hjerter i kalde Nord

Åpningssermonien til snøfestivalen i Sapporo, var mer en presentasjon av tørre og kjedelige folk. Heldigvis hadde Miss World tatt turen, og friska opp i rød drakt. Derfor vinket jeg henne ut fra garderobe-området og fikk tatt et bilde. Hun har nok tatt mange bilder og hadde et litt stivt poseringssmil. Så jeg prøvde meg på et selv.

Der var mange imponerende snøstatuer, og derfor blir dagens tippekonkurranse å gjette hvor mange lastebillass med (5 tonn) snø som måtte til for å lage denne mammutskulpturen.
Det var iskaldt noe som gjorde at snøforholda var fantastiske. En halvmeter med så lett pudder man kan tenke seg, er visst vanlige forhold der.


Apropos Viking, vi besøkte "Ghengis Khan" et bryggeri der vi hadde "Lamb Viking". Jeg spiste så mye at jeg ikke trengte å spise på et døgn etterpå.
Men det neste døgnet besøkte vi sjokoladefabrikk. Med skrift "Since 1993" på døra gikk vi inn i en skikkelig Willy Wonka fabrikk. Masse leker, men dessverre ingen "ompa lompa"-dverger. Heldigvis er ikke Japanere så høye de heller, så følelsen var den samme.
Visste du at Napoleon sa at hadde han sjokolade trengte han ikke annen mat. Dessuten er det ikke sjokolade som fører til overvekt, men derimot mangel på fysisk aktivitet...

Fordi det finnes fjell (av salat)

Det var slagordet til resturanten, så jeg måtte vise at jeg var mann nok til å spise 2.5 porsjoners ramen med fjell. Spis så mye du vil i Japan kalles "Viking" på japansk, og jeg må jo vise hvor jeg kommer ifra. Men det var hardt...

sumomomomomomomonouchi.

Tone kom på en appetittvekker til Tokyo noen dager og jeg fikk prøvd meg som guide. På bildet over fikk jeg prøve meg som sjefsassistent. Vi reiste til gamlebyen, til tempel og til slutt til historisk museum. Det var iskaldt, og mesteparten av tiden vår ble brukt på å teste ut rullestolvennligheten. Det ble mye heis, og når heisen ikke funka var det nok av konduktører klare til å bære.
Siden vi er inne på sumo så kan jeg nevne at overskriften er en Japansk setning og betyr ikke sumo men at en type sur plumme og søt plumme er begge i plummefamilien. Allikevel tok Ingrid og jeg turen, og fikk sett mange feite folk løfte bena høyt før de daska kroppen ned til frykt for motstanderen og glede for oss.

Tilbake i Tokyo med dame

ohisashiburi ne!Lenge siden sist. Nå har jeg hatt fantastiske dager i mitt tredje hjem Tokyo sammen med Ingrid. Det har skjedd en del siden sist, så jeg bare skrive litt nå, sånn at dere får det i puljer.

I tillegg til å handle klær på de fleste plassene Tokyo tilbyr har vi vært på FujiQ. Det er en av de beste fornøyelsesparkene i verden, iallefall når det kommer til berg-og-dal-baner. De har hatt verdens høyeste bane, verdens raskeste bane, og den i verden med flest looper. De holder ikke titlene lenger, men de tar pusten fra meg iallefall, og man har god utsikt til Fuji-fjellet.
Vi tok også turen inn på et av de berømte spøkelseshusene. Det var spennende, med skuespillere som zombier, og vi fikk løpt en del.