programmering på terrassen

Våren har satt inn så nå får jeg meg litt frisk luft.

Visste du at....

Tone forklarer manerer i Japan:

Så nærme rave jeg kommer?

Paul van Dyk spilte i Tokyo så det var jo ikke tvil om at jeg måtte avgårde. Vi var heldige og traff på noen Amerikanere som hadde ekstra lys-pinner. Det er ikke rave uten at man vifter med lys-pinner!
Klubben var stilig, og musikken bra. Allikevel var det slitsomt å holde tempoet oppe i seks timer med sammenhengende musikk. Mot slutten var det bare fåtallet som orka å løfte hendene til rytmene, men så begynte slagerene å bli spilt. Jeg fikk litt ekstra energi og vifta ekstra med armene, så en amerikaner spurte om han kunne få extacy av meg og gjorde kvelden komplett.

PS: Skru ned lyden litt før du trykker "play". Windows hjalp meg å slenge to snutter i en, nyt den.

Smelte hjerter i kalde Nord

Åpningssermonien til snøfestivalen i Sapporo, var mer en presentasjon av tørre og kjedelige folk. Heldigvis hadde Miss World tatt turen, og friska opp i rød drakt. Derfor vinket jeg henne ut fra garderobe-området og fikk tatt et bilde. Hun har nok tatt mange bilder og hadde et litt stivt poseringssmil. Så jeg prøvde meg på et selv.

Der var mange imponerende snøstatuer, og derfor blir dagens tippekonkurranse å gjette hvor mange lastebillass med (5 tonn) snø som måtte til for å lage denne mammutskulpturen.
Det var iskaldt noe som gjorde at snøforholda var fantastiske. En halvmeter med så lett pudder man kan tenke seg, er visst vanlige forhold der.


Apropos Viking, vi besøkte "Ghengis Khan" et bryggeri der vi hadde "Lamb Viking". Jeg spiste så mye at jeg ikke trengte å spise på et døgn etterpå.
Men det neste døgnet besøkte vi sjokoladefabrikk. Med skrift "Since 1993" på døra gikk vi inn i en skikkelig Willy Wonka fabrikk. Masse leker, men dessverre ingen "ompa lompa"-dverger. Heldigvis er ikke Japanere så høye de heller, så følelsen var den samme.
Visste du at Napoleon sa at hadde han sjokolade trengte han ikke annen mat. Dessuten er det ikke sjokolade som fører til overvekt, men derimot mangel på fysisk aktivitet...

Fordi det finnes fjell (av salat)

Det var slagordet til resturanten, så jeg måtte vise at jeg var mann nok til å spise 2.5 porsjoners ramen med fjell. Spis så mye du vil i Japan kalles "Viking" på japansk, og jeg må jo vise hvor jeg kommer ifra. Men det var hardt...

sumomomomomomomonouchi.

Tone kom på en appetittvekker til Tokyo noen dager og jeg fikk prøvd meg som guide. På bildet over fikk jeg prøve meg som sjefsassistent. Vi reiste til gamlebyen, til tempel og til slutt til historisk museum. Det var iskaldt, og mesteparten av tiden vår ble brukt på å teste ut rullestolvennligheten. Det ble mye heis, og når heisen ikke funka var det nok av konduktører klare til å bære.
Siden vi er inne på sumo så kan jeg nevne at overskriften er en Japansk setning og betyr ikke sumo men at en type sur plumme og søt plumme er begge i plummefamilien. Allikevel tok Ingrid og jeg turen, og fikk sett mange feite folk løfte bena høyt før de daska kroppen ned til frykt for motstanderen og glede for oss.

Tilbake i Tokyo med dame

ohisashiburi ne!Lenge siden sist. Nå har jeg hatt fantastiske dager i mitt tredje hjem Tokyo sammen med Ingrid. Det har skjedd en del siden sist, så jeg bare skrive litt nå, sånn at dere får det i puljer.

I tillegg til å handle klær på de fleste plassene Tokyo tilbyr har vi vært på FujiQ. Det er en av de beste fornøyelsesparkene i verden, iallefall når det kommer til berg-og-dal-baner. De har hatt verdens høyeste bane, verdens raskeste bane, og den i verden med flest looper. De holder ikke titlene lenger, men de tar pusten fra meg iallefall, og man har god utsikt til Fuji-fjellet.
Vi tok også turen inn på et av de berømte spøkelseshusene. Det var spennende, med skuespillere som zombier, og vi fikk løpt en del.