tirsdag 18. desember 2007

Utflukter i julestria

Jeg vet, jeg vet, det er lenge siden sist. Julestria har satt inn, men jeg har nå fått gjort litt innimellom allikevel.
Toget i Tokyo ble (vistnok) hacket, sånn at alle toga ble lokaltog, og de kjørte veldig sakte, så jeg orka ikke og gikk av på en holdeplass for å snu. Tilfeldighetene gjorde at fire fem andre medstudenter valgte å gi opp på samme holdeplass, så vi fikk studert litt japansk på en café. Etterpå spiste vi okonomiaki (Japansk pizza).
Dessuten har vi pynta det flotte treet her med julelys for den lokale menigheten.
Og tatt en tur til Yokohama igjen for å se på julelysa på havna.

Etterpå tok vi en tur til "China Town". Men det var ikke helt som forventa. "China town" er jo somregel en skitten og billig plass som ser ut som kina. Men nå som vi er i kinaland (nesten) så er det en dyr og renslig plass som ser ut som kina, dessuten hadde de plutselig en Norsk bar. Jeg prøvde å få gutta til å juble litt for Norge, men dette var alt jeg fikk til.

Og ja, det stemmer, jeg har spisk pizza formet som en iskrem. For nå har kulda kommet til Japan, og det glimter til med litt surt vær innimellom.

lørdag 1. desember 2007

Arcade i Matchida

Etter Halloween, hva kommer da? Det stemmer så fort gresskara har forlatt butikkene har jula valset inn. Jeg er allerede lei av amerikanske julesanger, etter en handlerunde i nærmeste store sentrum.
Vi holdt ikke ut lenger før vi rømte til arkadehallene. Det er virkelig imponerende å se enkelte spille "trommeaktige" spill. Jeg har store problemer med tre knotter, men ho her tar sju.
video

Så går jeg rundt hjørnet og ser karene spiller to-spiller-modus med en hand på hver. De er født og oppvokst i en spillehall skulle jeg tro.

video

Men så begynnte Jeff med Dance Mania, og vi hang oss på. Det var mye gøyere enn jeg hadde trodd. Særlig med lav vanskelighetsgrad, så man kan showe litt. video

torsdag 29. november 2007

Det trygge landet

Ryktet sier at Tokyo er en veldig trygg plass. For å teste dette valgte jeg å glemme nøklene og alle mine kreditt- kort i denne resturanten, oppå betalingsmaskinen. Forresten kan jeg nevne at sånne betalingsmaskiner er det overalt, og det meste kan fåes kjøpt på slike. Japanere har ikke den samme frykten for maskiner som vi europeere har, og utnytter en hver mulighet til å skvise inn en maskin.

Da jeg fant ut at jeg plutselig var blakk hadde jeg allerede tatt den en times lange turen til skolen, og måtte ta en ekstra rundtur for å ha råd til middag. Heldigvis var alt tatt vare på av servitrisa, men jeg rakk ikke spise stort før det bar på min første badmintontrening.

Det stemmer at Japanere gjør noe 100% når det skal gjøres. Treningen varte i tre timer med kun intensiv drilling (fotarbeid for kjennere). Etterpå kunne man spille hvis man hadde krefter igjen. Jeg var totalt skutt etter halvannen time, men presset var for stort til at man kunne gi seg. Veldig hyggelige folk, og de kunne heldigvis ikke stort engelsk.

Det ble ikke noen spilling etterpå på meg, nei, og jeg går fortsatt litt rart nå tre dager i etterkant. Så i min døsige tilstand glemte jeg PC-en på hattehylla på toget, og fant ut at folk ikke tar en ensom PC i et tomt tog. Så jeg måtte reise til endestasjonen og vente til toget returnerte, totalt fire timer brukt på å finne tilbake dyrebart gods.
Men karaoke er like gøy som det alltid har vært, og det er praktisk talt umulig å slutte tidlig selv om det var planen.

torsdag 22. november 2007

Bowling

Vi gikk for å bowle, og i den anledning så vi noen Japanske gatemusikkanter. Den største forskjellen fra Europeiske musik- kanter er at de spiller for å promotere seg selv, og har derfor somregel ikke noen hatt til penger, og spiller ikke trekkspill. Tror faktisk noen gjør det bare får å vise hva de kan.
Bowling er jo ikke så spen- nende. Men det er en anledning til å få rom- kameraten min Jeff-san (til venstre) opp på bloggen. Den andre karen er Kasimir, som er en typisk Finne glad i det sterke, har kjæreste, men mange gode venninner på si, så han kan feste ofte.

Jeff er en yo-dude-amerikaner, som har de kule uttrykka fra morsmelka. Han er veldig glad i musikk, og japanske jenter. Kasimir er derfor Jeff sitt forbildet, fordi han er "pimp" som han kaller det. Ellers har Jeff kul klesstil, men av og til litt for "yo" for meg. F.eks. skaut på hodet.

torsdag 15. november 2007

Shibuya

Jeg trengte en ny bukse. Så jeg prøvde lykken i de hippeste butikkene i verden: motebutikken "109". De har også butikker for menn nå, og jeg fikk prøvd hvordan det var å være jente for en dag på jakt etter den nyeste moten. Det var ikke noe særlig, siden bukser i XL var for små for meg. Jeg er nok for kjukk til å ha stilige klær, på tide med salat og vann...

På vei hjem så jeg tre gutter i hippe klær. To av dem fikset sveisen på den tredje, så han skulle se bra ut for byslengen. Dette var midt i gata mellom tusenvis av folk, tror aldri jeg kunne sett noe sånt i Norge. Pass opp gutter, moten er på vei til dere også.

søndag 11. november 2007

Avslapningstur til Nikko

Etter å ha vært i Tokyo i over to måneder, merker jeg at det tar på å hele tiden være blant masse folk og ha masse å gjøre. Derfor var det helt fantastisk å ta en tur til de vakre fjellene i Nikko. Chris-san(bildet) arrangerte turen som bestod i gode gåturer langs stille høstnatur i flotte farger.
Jeg klarte å få overtalt de fleste til å stå tidlig opp neste dag, for å få med oss soloppgangen. Det var absolutt verdt det. Den trøtte følelsen i kroppen er ekstra god når man ikke trenger å gjøre anna enn å slappe av.

På kvelden tok vi Ohnsen og alle var i strålende humør.

lørdag 27. oktober 2007

Ryktet sier beste nattklubb i Asia

Så vi måtte ta turen til Ageha. Det var halloweenfest, og gratis entré med kostyme. Så vi sparte 500yen av de 3500yena ved å gjøre oss klare til litt nonne-søster-alvor på dansegulvet. (Gutta i gull vant andreplass i konkurransen 200 000 yen. En krone er 20 yen.)Adrian-san er innbarka salsa-danser, så vårt tospann var full suksess. Kostymet slo an, og vi tok bare små drikkepauser mellom ville opptredener på gulvet.

Det var tre dansegulv med herlig house-musikk. Et av de var utendørs rundt et svømmebasseng, der man kunne danse til soloppgang og vestlige rytmer.Dessverre var kamera forbudt der inne, men jeg kan nevne at der var kåringer og show. Dessuten var det jedi mot samurai med lyssverd på dansegulvet, og light-stick-slikkepinner.

Dagen derpå hadde universitetet festival, som hovedsaklig bestod i masse forskjellig mat. I den anledning går det skitne bildet til høyre ut til Lars Erik.

søndag 21. oktober 2007

Hjemmebesøk

Jeg har nå fått en ekstra familie, min japanske familie. Søstera mi Moca-chan på bildet må en jo bare like.

Jeg spurte Eiko-san, min ekstra mor om ho kunne lære meg litt japansk matlaging. Så nå vet jeg hvordan jeg bruker soya-saus, miso-suppe og blekksprut i matlagingen. Gled dere til jeg kommer tilbake! Totemo oishii.

Det var en avslappende helg, og en skikkelig hellig søndag. Jeg forstår ikke så mye japansk, og de forstår ikke så mye engelsk. Så vi brukte en del til på å bare slappe av, lære litt svensk/norsk og leke med Moca-chan.

Det var også litt søvndyssende på fredag da jeg gikk og så kabuki. Forsåvidt bra, men nokså langtekkelig. Det handlet om kjærlighet og spøkelser, og alle døde til slutt.

torsdag 18. oktober 2007

Jakten på lakris

Til helga skal jeg overnatte hos en japansk familie, og tenkte å ta med noe Norskt. Jeg har bitt meg merke i at de ikke har lakris i butikkene her, og blitt fortalt at man bare får kjøpt lakris på apotek. Så jeg tok med meg min Japanske tolk og fant ut at de hadde "likorisu", på flaske. Det skulle hjelpe mot forkjølelse. Avhengig som jeg er, måtte jeg kjøpe den, og lada opp til salsafest på byen med en drink som hadde et hint av lakris i seg.
Vi har hatt legetest på universitetet, der det meste blir testet av automater. Jeg ligger nå på høyden 179,3m. Tan-san på bilde scorer enda bedre.

Ellers har den siste uka blitt brukt på diverse handleturer. Motebildet her er litt annerledels her enn i Norge. Og det som virket alt for flashy og speisa ut for to måneder siden virker kult og hipt nå. (Bildet: Toppskiktet av etterlikningsklokker)

torsdag 11. oktober 2007

Visste du at...

Japanske mobiltelefoner er laget for å være store. Det er et moteobjekt og kan blant annet brukes til å se TV, sende e-post, surfe nettet, høre på musikk og spille spill. Å ringe derimot blir mange steder sett på som uhøflig, særlig på t-banen. Men de fleste har den framme til enhver tid. Man kan tilogmed bruke mobilen som billett på T-banen, og som kredittkort.

Vanlige kredittkort brukes ikke her i landet. Kontanter er konge. Noen vil kanskje si at det er gammeldags, men her prioriterer de. For man må nesten ha bruksanvisning for å kunne bruke toaletten her (de har til og med sensor som merker når du setter deg og starter vifte og varme i setet. Vi snakker teknologi!)

Likestillingen kan også bli sett på som litt gammeldags. I Norge bruker en gjennomsnittsmann 24timer i uka på husarbeid, mot den Japanske mann som bruker 7minutter om dagen. Dette gjør at Europere er veldig attraktive blant damene (vi ser ut som Robbie Williams). Det er også veldig populært å gifte seg her, mens hjemme er kanskje skillsmisse mer i vinden. Så karer som ikke tåler presset: "Dere vet hvor dere må gå."


Notis: Nintendo DS bruker RSA kryptosystem (se kommentar).

tirsdag 9. oktober 2007

Den omvende studiehverdagen.

Nå er det slutt på hviledagene, og alvoret har satt inn. I den anledning vil jeg gi en kort beskrivelse av forskjellen mellom matematikkstudier her og hjemme. Det er vanskelig å komme inn på universiteter og høyskoler her, men når man først er kommet inn er det "friårene" i en japaners liv, før en hard arbeidshverdag venter.Allikevel føles det ikke helt sånn for meg. Det stemmer at vi bare har seks timer undervisning på timeplanen. Disse timene trenger man bare så vidt å være til stedet for å få en god karakter, og resten av tida er disponibel til lab-arbeid. Laboratoriet derimot krever litt mer. Jeg er vant til å gå til seminar for å lære. Mens her er det jeg som holder seminaret, om det jeg nettopp har lært meg, og det er professoren og medelever som stiller spørsmålene.

Jeg studerer kryptografi på elliptiske kurver (se sjoOof's algorithm) og det er bare to andre som studerer det samme. Det er professoren min og veilederen min. Derfor er det ikke mange å spørre om hjelp til seminarene. Hjemme har jeg nesten ikke åpnet en bok, men her har jeg lånet ut kvoten min av bøker på biblioteket, og for å hjelpe meg i studiene kjøpte jeg meg en elektronisk ordbok fra nintendo DS (den røde sjønnheten).

Men jeg har heldigvis rota meg hen i noen opplevelsesturer allikevel. På søndag var jeg i hundedistriktet (jepp det er fortsatt halloween her). Og så "Landmark tower", det var imponerende høyt. Jeg hadde vanskelig for å tro at det var ekte, og ikke bare en illusjon eller dataanimasjon.

fredag 5. oktober 2007

Bring your own towel!

Jeg turde ikke ta sjansen på at det var en spøk, så jeg stilte opp med gult hånkle over skuldera til det jeg trodde var mitt første bedriftsbesøk. En 3D-kino, et jordskjelv, 16 sekunders brannslukking, en lett storm og en våt tyfon senere var håndkledet godt å ha. Her i Japan tar de den virtuelle virkeligheten ett hakk videre, og det var vanskelig å la være å smile når vi var midt i alvoret. Husk å dukke og beskytte hodet!
video

mandag 1. oktober 2007

Visste du at...

Når man hører på en tale i Japan er det høflig å lukke øynene for å vise at man stenger ute andre sanser for å konsentrere seg om å høre etter (vanskelig å se på bildet med proffene til høyre gjør det). Jeg prøvde selv denne høflighetsgesten under "Speech Recognition"-timene siden jeg stod litt tidlig opp i morges.

Besøk fra Norge.

Haraludo-san tok seg bryet å besøke meg i Tokyo før han begynner der jeg slapp i Okazaki. Så vi bestemte oss for å se Sonybygningen. I den anledningen fikk vi mulighet til å heie på de japanske (og norske) representantene. Det er visst et fotballmesterskap en plass. http://www.projectblue.sony.jp/ 映像番号 16401.

Jeg har nå vært i Japan i nesten to måneder, men ikveld var første gang jeg traff ekte japanere. Maiko-san og Joji-san har begge hatt et år på NTNU, og kjenner Haraludo-san derifra. De tok oss til den beste isakaya (japansk bar) i nærheten, og jeg har aldri smakt så god torsk før. Nydelig mat både fisk, rått kjøtt og andre utsøkte retter. Jeg sikler fortsatt.

lørdag 29. september 2007

Bursdag til romkameraten

Og hvordan feirer vi her i Japan? Riktig, vi synger karaoke til morgengry! Etter fem-seks timer med drikk så mye du vil, spis så mye soft-is du vil, og syng så mye du vil er det vanskelig å gi seg. Men siden der ikke er noen diskotek, bare kiosker og buksebutikker som holder oppe hele natta så fikk jeg litt søvn allikevel.

torsdag 27. september 2007

Utfordre instinktene

Jeg somla vekk formiddagen, så isteden for å søke visum gikk jeg til Tokyo Tower, for å kjenne på høydeskrekken. Der er enkelte ting kroppen min bare stritter imot, som f.eks. å stå på et glassgulv 120m over bakken. Men på tredje forsøket klarte jeg å trosse fornuften.
Etterpå skuet jeg utover min nye favorittby. Tror jeg kan trives her mellom neonlys og skyskrapere. Nå begynner jeg iallefall å få litt oversikt.

onsdag 26. september 2007

Det ene fører til det andre

I dag skaffet jeg meg midlertidig "alien registration" kort sånn at jeg kan få henta mitt nye visum som jeg igjen trenger for å få mitt virkelige "alien registration" kort sånn at jeg kan få kjøpt meg japansk mobiltelefon. Det er innvikla, men jeg slipper iallefall å ta turen ut av landet.

Noen blåsere spiller fritt og tilfeldig på skoleplassen for tida(bilde). De var mange (ca. 15) og spilte hver sine sanger samtidig. Litt merkelig og litt bråkete.

tirsdag 25. september 2007

Første skoledag

Jeg trappet stolt opp med sekk på ryggen til første skoledag. Dagens pensum var to naturstier, en i bibloteket og en på skoleområdet.

Etter det fant jeg ut at jeg har et lite visumproblem. Visumet mitt har sannsynligvis blitt sendt til feil professor Satoh, siden der er mange av dem. Imorra blir det spennende å finne ut om det blir lett å få nytt, eller om jeg må ta en liten ferietur til Korea om en måneds tid.

fredag 21. september 2007

En guttedrøm gått i oppfyllelse

Det er visst halloween snart for det er gresskar på menyen. Smakløst, men ikke så værst. Dessuten driver mange å kle seg ut. Særlig her på "Tokyo game show".
Det stemmer! Jeg har vært på en skikkelig spillmesse. Mange lettkledde damer, skjermer og blinkende lys. Japanerene vet hvordan de skal selge, og jeg har lyst på Playstation 3.