Bursdag til romkameraten

Og hvordan feirer vi her i Japan? Riktig, vi synger karaoke til morgengry! Etter fem-seks timer med drikk så mye du vil, spis så mye soft-is du vil, og syng så mye du vil er det vanskelig å gi seg. Men siden der ikke er noen diskotek, bare kiosker og buksebutikker som holder oppe hele natta så fikk jeg litt søvn allikevel.

Utfordre instinktene

Jeg somla vekk formiddagen, så isteden for å søke visum gikk jeg til Tokyo Tower, for å kjenne på høydeskrekken. Der er enkelte ting kroppen min bare stritter imot, som f.eks. å stå på et glassgulv 120m over bakken. Men på tredje forsøket klarte jeg å trosse fornuften.

Etterpå skuet jeg utover min nye favorittby. Tror jeg kan trives her mellom neonlys og skyskrapere. Nå begynner jeg iallefall å få litt oversikt.

Det ene fører til det andre

I dag skaffet jeg meg midlertidig "alien registration" kort sånn at jeg kan få henta mitt nye visum som jeg igjen trenger for å få mitt virkelige "alien registration" kort sånn at jeg kan få kjøpt meg japansk mobiltelefon. Det er innvikla, men jeg slipper iallefall å ta turen ut av landet.

Noen blåsere spiller fritt og tilfeldig på skoleplassen for tida(bilde). De var mange (ca. 15) og spilte hver sine sanger samtidig. Litt merkelig og litt bråkete.

Første skoledag

Jeg trappet stolt opp med sekk på ryggen til første skoledag. Dagens pensum var to naturstier, en i bibloteket og en på skoleområdet.

Etter det fant jeg ut at jeg har et lite visumproblem. Visumet mitt har sannsynligvis blitt sendt til feil professor Satoh, siden der er mange av dem. Imorra blir det spennende å finne ut om det blir lett å få nytt, eller om jeg må ta en liten ferietur til Korea om en måneds tid.

En guttedrøm gått i oppfyllelse

Det er visst halloween snart for det er gresskar på menyen. Smakløst, men ikke så værst. Dessuten driver mange å kle seg ut. Særlig her på "Tokyo game show".
Det stemmer! Jeg har vært på en skikkelig spillmesse. Mange lettkledde damer, skjermer og blinkende lys. Japanerene vet hvordan de skal selge, og jeg har lyst på Playstation 3.

En siste sang...

Språk- kapitelet i Okazaki ble avslutta med en heftig karaoke kveld. Jeg sang så jeg fikk vondt i nyrene tre dager etterpå, mens andre slo seg løs ved å kle seg opp i lærundertøy og forskjellige parykker. Absolutt en verdig avslutning. "Domo arigato mr. Roboto" er nå min yndlingssang. Derfor tok vi en dagstur til Nagoya og besøkte robot-museet dagen derpå.

Hiroshima

Miyajima er kjent for denne porten, så vi tok med oss en venn med høyde- skrekk opp kabelbanen øya hadde. Så vi fikk alle god trimm da han nektet å ta banen ned igjen, og vi måtte rekke siste ferja. 

Men vi kom oss til Hiroshima, og etter å ha sett atombombemuseet slutta jeg å lage vitser om radioaktivitet og atombomber. Museet gjorde inntrykk. Det var forståelig hvorfor Amerika bomba, samtidig som vi fikk innblikk i hvor fælt det var for de det gikk ut over.

Selv om Hiroshima nå er byen for fred, klarte vi å finne tilbake god- stemninga etter alt alvoret da vi kom tilbake til hotellet.

Gjøre stas på de døde i Kyoto

Vi tok en helgetur til Kyoto, jeg og noen flere språkentusiaster. Vi fikk høre at det var en "festival" for de døde. Dermed tok vi turen litt opp i fjellsida i utkanten av byen og tente lys på gamle graver. Det var store mengder med asiatiske lamper og stilige hus. Nabolaget virka trivelig, og hvis det hadde plutselig dukket opp en billig kåk til salgs hadde jeg vært svak.

Men vi kom oss helskinna derifra og traska rundt i byen to dager. Som de fleste japanske byer har Kyoto en festning, templer og ohnsen. Ohnsen er varme bad, somregel fra naturlige kilder. Så vi koste oss med TV i badstua og så kjekke menn løpe 100m sprint. Etterpå stussa vi på om der i det hele tatt finnes mennesker som liker å bli massert av elektriske støt i de små bassenga de hadde. Det var bare ubehagelig, men interferrensmønstera til de elektriske signalene gjorde opplevelsen i det minste litt spennende.
Vi avslutta turen med en lunch i parken, mens vi så japanerene bedrive sin favoritt- sport: Baseball (hyakyuu).

Første intrykk av Tokyo

Før språkkurset valsa jeg rundt i Tokyo og bodde i Akihabara (den elektriske byen). Det er en by full av elektriske butikker av alle slag, og jeg slo fort ihjel tre dager bare på å kikke rundt i arcade-haller, prøve forskjellige massasje-stoler og sikle på alle mulige slags dippedutter. Jeg bodde i et kapuselu hotelu, som er en kapsel i veggen, og følte meg som Bruce Willis i "Det femte element".

Men kapuselu hotelu er dyrt i lengden, så jeg flytta til et hostel, og møtte masse rare folk fra England. Repsepsjonisten spredde rykter om at det var fyrverkeri den første kvelden, så jeg dro med meg noen briter for å se. Vi satt i den varme tropenatta i halvannen time og så skikkelig fyrverkeri sammen med ca. 650 000 andre Japanere. Impornerende nok var det ikke kø til T-banen etterpå, alt gikk som smurt.

Språkkurssammendrag

Nå har jeg oppholdt meg i Japan i litt over en måned og tenkte det var på tide å gi livstegn fra meg.

Jeg har altså bodd i Okazaki sammen med Bernd (baandu-san til høyre i bildet). Vårt motto har vært benkyo ka shi, som betyr studere eller dø. Derfor gikk vi til innkjøp av pannebånd, dessverre har jeg ikke bilde av det. Men det er sånn som studenter og kamikazepiloter bruker her i Japan.

Når vi ikke studerer, eller jeg mener mens vi studerer, har vi gått og sunget karaoke, og spist nydelige japanske retter. For alle dere som har tenkt dere en tur til Japan, så er karaoke obligatorisk, og etter få dager her kommer dere til å elske rå fisk!