Den omvende studiehverdagen.

Nå er det slutt på hviledagene, og alvoret har satt inn. I den anledning vil jeg gi en kort beskrivelse av forskjellen mellom matematikkstudier her og hjemme. Det er vanskelig å komme inn på universiteter og høyskoler her, men når man først er kommet inn er det "friårene" i en japaners liv, før en hard arbeidshverdag venter.Allikevel føles det ikke helt sånn for meg. Det stemmer at vi bare har seks timer undervisning på timeplanen. Disse timene trenger man bare så vidt å være til stedet for å få en god karakter, og resten av tida er disponibel til lab-arbeid. Laboratoriet derimot krever litt mer. Jeg er vant til å gå til seminar for å lære. Mens her er det jeg som holder seminaret, om det jeg nettopp har lært meg, og det er professoren og medelever som stiller spørsmålene.

Jeg studerer kryptografi på elliptiske kurver (se sjoOof's algorithm) og det er bare to andre som studerer det samme. Det er professoren min og veilederen min. Derfor er det ikke mange å spørre om hjelp til seminarene. Hjemme har jeg nesten ikke åpnet en bok, men her har jeg lånet ut kvoten min av bøker på biblioteket, og for å hjelpe meg i studiene kjøpte jeg meg en elektronisk ordbok fra nintendo DS (den røde sjønnheten).

Men jeg har heldigvis rota meg hen i noen opplevelsesturer allikevel. På søndag var jeg i hundedistriktet (jepp det er fortsatt halloween her). Og så "Landmark tower", det var imponerende høyt. Jeg hadde vanskelig for å tro at det var ekte, og ikke bare en illusjon eller dataanimasjon.

Bring your own towel!

Jeg turde ikke ta sjansen på at det var en spøk, så jeg stilte opp med gult hånkle over skuldera til det jeg trodde var mitt første bedriftsbesøk. En 3D-kino, et jordskjelv, 16 sekunders brannslukking, en lett storm og en våt tyfon senere var håndkledet godt å ha. Her i Japan tar de den virtuelle virkeligheten ett hakk videre, og det var vanskelig å la være å smile når vi var midt i alvoret. Husk å dukke og beskytte hodet!

Språkkurssammendrag

Nå har jeg oppholdt meg i Japan i litt over en måned og tenkte det var på tide å gi livstegn fra meg.

Jeg har altså bodd i Okazaki sammen med Bernd (baandu-san til høyre i bildet). Vårt motto har vært benkyo ka shi, som betyr studere eller dø. Derfor gikk vi til innkjøp av pannebånd, dessverre har jeg ikke bilde av det. Men det er sånn som studenter og kamikazepiloter bruker her i Japan.

Når vi ikke studerer, eller jeg mener mens vi studerer, har vi gått og sunget karaoke, og spist nydelige japanske retter. For alle dere som har tenkt dere en tur til Japan, så er karaoke obligatorisk, og etter få dager her kommer dere til å elske rå fisk!