Den omvende studiehverdagen.

Nå er det slutt på hviledagene, og alvoret har satt inn. I den anledning vil jeg gi en kort beskrivelse av forskjellen mellom matematikkstudier her og hjemme. Det er vanskelig å komme inn på universiteter og høyskoler her, men når man først er kommet inn er det "friårene" i en japaners liv, før en hard arbeidshverdag venter.Allikevel føles det ikke helt sånn for meg. Det stemmer at vi bare har seks timer undervisning på timeplanen. Disse timene trenger man bare så vidt å være til stedet for å få en god karakter, og resten av tida er disponibel til lab-arbeid. Laboratoriet derimot krever litt mer. Jeg er vant til å gå til seminar for å lære. Mens her er det jeg som holder seminaret, om det jeg nettopp har lært meg, og det er professoren og medelever som stiller spørsmålene.

Jeg studerer kryptografi på elliptiske kurver (se sjoOof's algorithm) og det er bare to andre som studerer det samme. Det er professoren min og veilederen min. Derfor er det ikke mange å spørre om hjelp til seminarene. Hjemme har jeg nesten ikke åpnet en bok, men her har jeg lånet ut kvoten min av bøker på biblioteket, og for å hjelpe meg i studiene kjøpte jeg meg en elektronisk ordbok fra nintendo DS (den røde sjønnheten).

Men jeg har heldigvis rota meg hen i noen opplevelsesturer allikevel. På søndag var jeg i hundedistriktet (jepp det er fortsatt halloween her). Og så "Landmark tower", det var imponerende høyt. Jeg hadde vanskelig for å tro at det var ekte, og ikke bare en illusjon eller dataanimasjon.

Visste du at...

Når man hører på en tale i Japan er det høflig å lukke øynene for å vise at man stenger ute andre sanser for å konsentrere seg om å høre etter (vanskelig å se på bildet med proffene til høyre gjør det). Jeg prøvde selv denne høflighetsgesten under "Speech Recognition"-timene siden jeg stod litt tidlig opp i morges.

Det ene fører til det andre

I dag skaffet jeg meg midlertidig "alien registration" kort sånn at jeg kan få henta mitt nye visum som jeg igjen trenger for å få mitt virkelige "alien registration" kort sånn at jeg kan få kjøpt meg japansk mobiltelefon. Det er innvikla, men jeg slipper iallefall å ta turen ut av landet.

Noen blåsere spiller fritt og tilfeldig på skoleplassen for tida(bilde). De var mange (ca. 15) og spilte hver sine sanger samtidig. Litt merkelig og litt bråkete.

Første skoledag

Jeg trappet stolt opp med sekk på ryggen til første skoledag. Dagens pensum var to naturstier, en i bibloteket og en på skoleområdet.

Etter det fant jeg ut at jeg har et lite visumproblem. Visumet mitt har sannsynligvis blitt sendt til feil professor Satoh, siden der er mange av dem. Imorra blir det spennende å finne ut om det blir lett å få nytt, eller om jeg må ta en liten ferietur til Korea om en måneds tid.