Det trygge landet

Ryktet sier at Tokyo er en veldig trygg plass. For å teste dette valgte jeg å glemme nøklene og alle mine kreditt- kort i denne resturanten, oppå betalingsmaskinen. Forresten kan jeg nevne at sånne betalingsmaskiner er det overalt, og det meste kan fåes kjøpt på slike. Japanere har ikke den samme frykten for maskiner som vi europeere har, og utnytter en hver mulighet til å skvise inn en maskin.

Da jeg fant ut at jeg plutselig var blakk hadde jeg allerede tatt den en times lange turen til skolen, og måtte ta en ekstra rundtur for å ha råd til middag. Heldigvis var alt tatt vare på av servitrisa, men jeg rakk ikke spise stort før det bar på min første badmintontrening.

Det stemmer at Japanere gjør noe 100% når det skal gjøres. Treningen varte i tre timer med kun intensiv drilling (fotarbeid for kjennere). Etterpå kunne man spille hvis man hadde krefter igjen. Jeg var totalt skutt etter halvannen time, men presset var for stort til at man kunne gi seg. Veldig hyggelige folk, og de kunne heldigvis ikke stort engelsk.

Det ble ikke noen spilling etterpå på meg, nei, og jeg går fortsatt litt rart nå tre dager i etterkant. Så i min døsige tilstand glemte jeg PC-en på hattehylla på toget, og fant ut at folk ikke tar en ensom PC i et tomt tog. Så jeg måtte reise til endestasjonen og vente til toget returnerte, totalt fire timer brukt på å finne tilbake dyrebart gods.
Men karaoke er like gøy som det alltid har vært, og det er praktisk talt umulig å slutte tidlig selv om det var planen.

Bursdag til romkameraten

Og hvordan feirer vi her i Japan? Riktig, vi synger karaoke til morgengry! Etter fem-seks timer med drikk så mye du vil, spis så mye soft-is du vil, og syng så mye du vil er det vanskelig å gi seg. Men siden der ikke er noen diskotek, bare kiosker og buksebutikker som holder oppe hele natta så fikk jeg litt søvn allikevel.

En siste sang...

Språk- kapitelet i Okazaki ble avslutta med en heftig karaoke kveld. Jeg sang så jeg fikk vondt i nyrene tre dager etterpå, mens andre slo seg løs ved å kle seg opp i lærundertøy og forskjellige parykker. Absolutt en verdig avslutning. "Domo arigato mr. Roboto" er nå min yndlingssang. Derfor tok vi en dagstur til Nagoya og besøkte robot-museet dagen derpå.

Språkkurssammendrag

Nå har jeg oppholdt meg i Japan i litt over en måned og tenkte det var på tide å gi livstegn fra meg.

Jeg har altså bodd i Okazaki sammen med Bernd (baandu-san til høyre i bildet). Vårt motto har vært benkyo ka shi, som betyr studere eller dø. Derfor gikk vi til innkjøp av pannebånd, dessverre har jeg ikke bilde av det. Men det er sånn som studenter og kamikazepiloter bruker her i Japan.

Når vi ikke studerer, eller jeg mener mens vi studerer, har vi gått og sunget karaoke, og spist nydelige japanske retter. For alle dere som har tenkt dere en tur til Japan, så er karaoke obligatorisk, og etter få dager her kommer dere til å elske rå fisk!