Just an observation

Had to mention that today I've seen two guys with a hairband, and then I don't mean a thick one made of cloth. I mean black metal ones with fake glitter on it to make i shine out. I just thought you ought to know.

Shibuya

Jeg trengte en ny bukse. Så jeg prøvde lykken i de hippeste butikkene i verden: motebutikken "109". De har også butikker for menn nå, og jeg fikk prøvd hvordan det var å være jente for en dag på jakt etter den nyeste moten. Det var ikke noe særlig, siden bukser i XL var for små for meg. Jeg er nok for kjukk til å ha stilige klær, på tide med salat og vann...

På vei hjem så jeg tre gutter i hippe klær. To av dem fikset sveisen på den tredje, så han skulle se bra ut for byslengen. Dette var midt i gata mellom tusenvis av folk, tror aldri jeg kunne sett noe sånt i Norge. Pass opp gutter, moten er på vei til dere også.

Jakten på lakris

Til helga skal jeg overnatte hos en japansk familie, og tenkte å ta med noe Norskt. Jeg har bitt meg merke i at de ikke har lakris i butikkene her, og blitt fortalt at man bare får kjøpt lakris på apotek. Så jeg tok med meg min Japanske tolk og fant ut at de hadde "likorisu", på flaske. Det skulle hjelpe mot forkjølelse. Avhengig som jeg er, måtte jeg kjøpe den, og lada opp til salsafest på byen med en drink som hadde et hint av lakris i seg.
Vi har hatt legetest på universitetet, der det meste blir testet av automater. Jeg ligger nå på høyden 179,3m. Tan-san på bilde scorer enda bedre.

Ellers har den siste uka blitt brukt på diverse handleturer. Motebildet her er litt annerledels her enn i Norge. Og det som virket alt for flashy og speisa ut for to måneder siden virker kult og hipt nå. (Bildet: Toppskiktet av etterlikningsklokker)

Den omvende studiehverdagen.

Nå er det slutt på hviledagene, og alvoret har satt inn. I den anledning vil jeg gi en kort beskrivelse av forskjellen mellom matematikkstudier her og hjemme. Det er vanskelig å komme inn på universiteter og høyskoler her, men når man først er kommet inn er det "friårene" i en japaners liv, før en hard arbeidshverdag venter.Allikevel føles det ikke helt sånn for meg. Det stemmer at vi bare har seks timer undervisning på timeplanen. Disse timene trenger man bare så vidt å være til stedet for å få en god karakter, og resten av tida er disponibel til lab-arbeid. Laboratoriet derimot krever litt mer. Jeg er vant til å gå til seminar for å lære. Mens her er det jeg som holder seminaret, om det jeg nettopp har lært meg, og det er professoren og medelever som stiller spørsmålene.

Jeg studerer kryptografi på elliptiske kurver (se sjoOof's algorithm) og det er bare to andre som studerer det samme. Det er professoren min og veilederen min. Derfor er det ikke mange å spørre om hjelp til seminarene. Hjemme har jeg nesten ikke åpnet en bok, men her har jeg lånet ut kvoten min av bøker på biblioteket, og for å hjelpe meg i studiene kjøpte jeg meg en elektronisk ordbok fra nintendo DS (den røde sjønnheten).

Men jeg har heldigvis rota meg hen i noen opplevelsesturer allikevel. På søndag var jeg i hundedistriktet (jepp det er fortsatt halloween her). Og så "Landmark tower", det var imponerende høyt. Jeg hadde vanskelig for å tro at det var ekte, og ikke bare en illusjon eller dataanimasjon.