Så nærme rave jeg kommer?

Paul van Dyk spilte i Tokyo så det var jo ikke tvil om at jeg måtte avgårde. Vi var heldige og traff på noen Amerikanere som hadde ekstra lys-pinner. Det er ikke rave uten at man vifter med lys-pinner!
Klubben var stilig, og musikken bra. Allikevel var det slitsomt å holde tempoet oppe i seks timer med sammenhengende musikk. Mot slutten var det bare fåtallet som orka å løfte hendene til rytmene, men så begynte slagerene å bli spilt. Jeg fikk litt ekstra energi og vifta ekstra med armene, så en amerikaner spurte om han kunne få extacy av meg og gjorde kvelden komplett.

PS: Skru ned lyden litt før du trykker "play". Windows hjalp meg å slenge to snutter i en, nyt den.

Utflukter i julestria

Jeg vet, jeg vet, det er lenge siden sist. Julestria har satt inn, men jeg har nå fått gjort litt innimellom allikevel.
Toget i Tokyo ble (vistnok) hacket, sånn at alle toga ble lokaltog, og de kjørte veldig sakte, så jeg orka ikke og gikk av på en holdeplass for å snu. Tilfeldighetene gjorde at fire fem andre medstudenter valgte å gi opp på samme holdeplass, så vi fikk studert litt japansk på en café. Etterpå spiste vi okonomiaki (Japansk pizza).
Dessuten har vi pynta det flotte treet her med julelys for den lokale menigheten.
Og tatt en tur til Yokohama igjen for å se på julelysa på havna.

Etterpå tok vi en tur til "China Town". Men det var ikke helt som forventa. "China town" er jo somregel en skitten og billig plass som ser ut som kina. Men nå som vi er i kinaland (nesten) så er det en dyr og renslig plass som ser ut som kina, dessuten hadde de plutselig en Norsk bar. Jeg prøvde å få gutta til å juble litt for Norge, men dette var alt jeg fikk til.

Og ja, det stemmer, jeg har spisk pizza formet som en iskrem. For nå har kulda kommet til Japan, og det glimter til med litt surt vær innimellom.