Another sunday.

This sunday a DJ was playing wonderful house tunes into a forrest-area of the park. Hippies, hip-hoppers, children as well as old people were rocking together without having to worry about the day after, because the party ends when the sun goes down.
I also fell in love with these glasses. Denton had to use advance art of speech to talk me out of buying them. But if I find a place to use it the chances are I'm going back to this new shopping town we explored called shimotokitasawa.
Ah, yeah and Denton got a shot of our biljard game trying to capture our emotions.

Gjøre stas på de døde i Kyoto

Vi tok en helgetur til Kyoto, jeg og noen flere språkentusiaster. Vi fikk høre at det var en "festival" for de døde. Dermed tok vi turen litt opp i fjellsida i utkanten av byen og tente lys på gamle graver. Det var store mengder med asiatiske lamper og stilige hus. Nabolaget virka trivelig, og hvis det hadde plutselig dukket opp en billig kåk til salgs hadde jeg vært svak.

Men vi kom oss helskinna derifra og traska rundt i byen to dager. Som de fleste japanske byer har Kyoto en festning, templer og ohnsen. Ohnsen er varme bad, somregel fra naturlige kilder. Så vi koste oss med TV i badstua og så kjekke menn løpe 100m sprint. Etterpå stussa vi på om der i det hele tatt finnes mennesker som liker å bli massert av elektriske støt i de små bassenga de hadde. Det var bare ubehagelig, men interferrensmønstera til de elektriske signalene gjorde opplevelsen i det minste litt spennende.
Vi avslutta turen med en lunch i parken, mens vi så japanerene bedrive sin favoritt- sport: Baseball (hyakyuu).

Første intrykk av Tokyo

Før språkkurset valsa jeg rundt i Tokyo og bodde i Akihabara (den elektriske byen). Det er en by full av elektriske butikker av alle slag, og jeg slo fort ihjel tre dager bare på å kikke rundt i arcade-haller, prøve forskjellige massasje-stoler og sikle på alle mulige slags dippedutter. Jeg bodde i et kapuselu hotelu, som er en kapsel i veggen, og følte meg som Bruce Willis i "Det femte element".

Men kapuselu hotelu er dyrt i lengden, så jeg flytta til et hostel, og møtte masse rare folk fra England. Repsepsjonisten spredde rykter om at det var fyrverkeri den første kvelden, så jeg dro med meg noen briter for å se. Vi satt i den varme tropenatta i halvannen time og så skikkelig fyrverkeri sammen med ca. 650 000 andre Japanere. Impornerende nok var det ikke kø til T-banen etterpå, alt gikk som smurt.