Smelte hjerter i kalde Nord

Åpningssermonien til snøfestivalen i Sapporo, var mer en presentasjon av tørre og kjedelige folk. Heldigvis hadde Miss World tatt turen, og friska opp i rød drakt. Derfor vinket jeg henne ut fra garderobe-området og fikk tatt et bilde. Hun har nok tatt mange bilder og hadde et litt stivt poseringssmil. Så jeg prøvde meg på et selv.

Der var mange imponerende snøstatuer, og derfor blir dagens tippekonkurranse å gjette hvor mange lastebillass med (5 tonn) snø som måtte til for å lage denne mammutskulpturen.
Det var iskaldt noe som gjorde at snøforholda var fantastiske. En halvmeter med så lett pudder man kan tenke seg, er visst vanlige forhold der.


Apropos Viking, vi besøkte "Ghengis Khan" et bryggeri der vi hadde "Lamb Viking". Jeg spiste så mye at jeg ikke trengte å spise på et døgn etterpå.
Men det neste døgnet besøkte vi sjokoladefabrikk. Med skrift "Since 1993" på døra gikk vi inn i en skikkelig Willy Wonka fabrikk. Masse leker, men dessverre ingen "ompa lompa"-dverger. Heldigvis er ikke Japanere så høye de heller, så følelsen var den samme.
Visste du at Napoleon sa at hadde han sjokolade trengte han ikke annen mat. Dessuten er det ikke sjokolade som fører til overvekt, men derimot mangel på fysisk aktivitet...

Ryktet sier beste nattklubb i Asia

Så vi måtte ta turen til Ageha. Det var halloweenfest, og gratis entré med kostyme. Så vi sparte 500yen av de 3500yena ved å gjøre oss klare til litt nonne-søster-alvor på dansegulvet. (Gutta i gull vant andreplass i konkurransen 200 000 yen. En krone er 20 yen.)Adrian-san er innbarka salsa-danser, så vårt tospann var full suksess. Kostymet slo an, og vi tok bare små drikkepauser mellom ville opptredener på gulvet.

Det var tre dansegulv med herlig house-musikk. Et av de var utendørs rundt et svømmebasseng, der man kunne danse til soloppgang og vestlige rytmer.Dessverre var kamera forbudt der inne, men jeg kan nevne at der var kåringer og show. Dessuten var det jedi mot samurai med lyssverd på dansegulvet, og light-stick-slikkepinner.

Dagen derpå hadde universitetet festival, som hovedsaklig bestod i masse forskjellig mat. I den anledning går det skitne bildet til høyre ut til Lars Erik.

Gjøre stas på de døde i Kyoto

Vi tok en helgetur til Kyoto, jeg og noen flere språkentusiaster. Vi fikk høre at det var en "festival" for de døde. Dermed tok vi turen litt opp i fjellsida i utkanten av byen og tente lys på gamle graver. Det var store mengder med asiatiske lamper og stilige hus. Nabolaget virka trivelig, og hvis det hadde plutselig dukket opp en billig kåk til salgs hadde jeg vært svak.

Men vi kom oss helskinna derifra og traska rundt i byen to dager. Som de fleste japanske byer har Kyoto en festning, templer og ohnsen. Ohnsen er varme bad, somregel fra naturlige kilder. Så vi koste oss med TV i badstua og så kjekke menn løpe 100m sprint. Etterpå stussa vi på om der i det hele tatt finnes mennesker som liker å bli massert av elektriske støt i de små bassenga de hadde. Det var bare ubehagelig, men interferrensmønstera til de elektriske signalene gjorde opplevelsen i det minste litt spennende.
Vi avslutta turen med en lunch i parken, mens vi så japanerene bedrive sin favoritt- sport: Baseball (hyakyuu).