Fortapt viking i samurailand

Wedding coming up

2010-07-21T00:49:00.000-07:00

I would just like to spread the word about another web-page where you can read mor about me. The page is in Norwegian, but might be understandable by using translation. I am especially proud of the wish-list I've scripted. Hope to see some of you at my wedding!

Just an observation

2008-05-01T07:40:00.000-07:00

Had to mention that today I've seen two guys with a hairband, and then I don't mean a thick one made of cloth. I mean black metal ones with fake glitter on it to make i shine out. I just thought you ought to know.

Another sunday.

2008-04-29T07:07:00.000-07:00

This sunday a DJ was playing wonderful house tunes into a forrest-area of the park. Hippies, hip-hoppers, children as well as old people were rocking together without having to worry about the day after, because the party ends when the sun goes down.
I also fell in love with these glasses. Denton had to use advance art of speech to talk me out of buying them. But if I find a place to use it the chances are I'm going back to this new shopping town we explored called shimotokitasawa.
Ah, yeah and Denton got a shot of our biljard game trying to capture our emotions.

A walk in the park.

2008-04-22T03:13:00.000-07:00

To show Øystein-san the extremes of Japan I brought Matthew-san and Choom Leam-san to the free-entertaining-park Yoyogi. The classical Grease Guys were, like every day, there with their comb, mirrors and of course the generator to power up their hair-dryer.
But this was an especially pretty sunday, not only because the sun was shining. You see there was a heavy metal consert whitch attracted hundreads of dressed up people with all kind of hair-colors. Strangely enough in this country you can go to heavy-metal consert dressed up like a pink maid or a colorfull game caracter if you like.
It seems also that the majority of heavy metal listeners here are girls. But to please my Ingrid-chan I limited my pictures to Matthew-san's reaction of the sight. This park is full of great bands and smiling pepole. So from now on park-strolling is my new after-church activity. (PS: Notice the neat amplifier in the video.)

Øystein-san had to see an ardade, so we visited five. Here you can see the amazing "typing of the dead" game. Use your keyboard wisely to fight the zombies.

Jæzz

2008-04-17T23:43:00.000-07:00

I was in a good mood, and answered yes without thinking yesterday. Suddenly I found myself in a high-class but sort of underground jazz club together with Chris-san and Mathew-san. The music was hard to understand, as jazz is suppose to be, but it grew on us. (Especially on Chris-san who probably won't listen to anything else anymore.) The music was as diffuse and artistic as this picture I manage to steal.

When not listening to grown-up music, we amazed each other with fantastic magic-tricks.

New season, new friends.

2008-04-15T06:28:00.001-07:00

To finish off the travelling, me and Chris took a short trip to do some tracking. We figured out that it was hard getting into the woods and hills without having to pass a temple or two. Here you can see Chris critiSizing the second biggest buddah in Japan.
What is known as the nicest season in Japan, lasted for about four days. Cherry blossom with picknics and big crowds of people walking in que through the parks. Unfortunately I was unable to experience this "hanami" properly, because I didn't get drunk in public like most Japanese.

But the spring summened some other beautiful creatures as well. Two of them are showed here. A playful Singaporian to the left and another multicultural guy claiming to be a professor. This has resulted in some nice bar and café visits.

Now the weather has turned into a Norwegian summer, and it's just getting worse. Luckily all the studying to come will probably protect me from the sun.

I have also found a new shelter on sundays. The babtist church in Shibuya had preachings in a language I can understand. And before I knew about it I had beed assigned to both a bible-group and the coire. So we'll se if I remember how to move and sing to real gospel.

Do Japan in two weeks.

2008-03-30T06:55:00.000-07:00

I had no plan for my spring vacation, but was lured into joinig the other forigners travelling. So suddenly I found myself at the beach in Japans answer to Hawaii: Okinawa. A place with hot weather, nice beaches, nature parks and a romantic atmosphere. Ryeojin-san was swept away and Jeff-san became even happier than on this picture at the West-most trainstation in Japan.
I stayed cool and relaxed, actually so tame that the locals raised a monument of my behaviour. (sorry for you who don't read norwegian)

After returning, it was time for action. What was known as Chris' crazy plan, was to be my next adventure. So the two of us was got on night busses and night ferries to get around the west side as cheap and fast as possible. Starting in Beppu with mud-bath, sex-museum and hot-springs of every colour.
Next we met a new fellow TiTech-student Kenny-san at Fukouka. Beeing unable to find the local food there, neither Chris-san nor Kenny-san saw any other solution to our problem than to eat the poisonous fish "fugu". I couldn't be any worse, so after writing my will and checking that they survived their first bite, I did it. I ate the life-threatning octopus-tasting/tastless fish. Felt kinda like bungee-jumping.

Having already been in Hiroshima, everything was old news except a hobbyshop we found. Hooked on "Magic" as I am, we stayed and played a whole day at this Geek-shop.

But we had to move on, and got to the Japanese desert. Our plan to do paragliding had to be dropped since it was raining, so we realized that even if the desert has camels and sand, it is actually just a big beach. But Japanese tourists loves it.
Next mission was to embarrass ourselves by looking between our legs. That was in the place called shimahashidachi (the ladder to heaven). A facinating scenery, but not as facinating as the rental bikes we got. They had an electric engine giving us extra acceleration when stepping, a crazy feeling of freedom.

Se plommer og hus.

2008-03-06T03:15:00.000-08:00

Tre timer med tog, så kom vi til en filosofisk krok med Japanske hager og plummetrær. Jammen hadde de en kunstnerisk bygning på 100m også. Dessuten så jeg en kar med norsk skyggelue, så jeg ba Denton-san å posere, så jeg fikk tatt et bilde.
For dere som ikke vet hva natto er, så er det fragmenterte (mugla..?..) soyabønner. Jeg begynner å like det, selv om det ser ut som edderkoppegg.

Spill spill spill

2008-03-03T00:42:00.000-08:00

På fredag, da Bergithe ble fridd til av kløktige Kristian som ønsket bare en dag hvert fjerde år å huske på, hungra jeg etter å spille brettspill. Jeg skulle vise Tone rundt i den elektriske byen dagen etterpå og synge karaoke, dessuten hadde jeg masse lekser. Allikevel kunne jeg ikke motstå fristelsen når Chris så en toys'r'us fra toget. Vi hoppet av og lette etter Risk.

De hadde ikke, så vi endte opp kjøpe Magic - The gathering kort og ble spillenes utover kvelden til sola stod opp. Herlig!
Så dagen etterpå skulle man tro at jeg var kurert fra spillesuget, men nei. Jeg kjøpte meg Playstation 3 men har enda ikke åpna pakka. For nå holdt jeg nettopp foredrag. Det gikk å få unna leksene i siste liten. Nå skal jeg hjem å prøve "Heavenly Sword". Peace!

programmering på terrassen

2008-02-24T20:45:00.000-08:00

Våren har satt inn så nå får jeg meg litt frisk luft.

Visste du at....

2008-02-23T06:22:00.000-08:00

Tone forklarer manerer i Japan:

Så nærme rave jeg kommer?

2008-02-22T00:50:00.000-08:00

Paul van Dyk spilte i Tokyo så det var jo ikke tvil om at jeg måtte avgårde. Vi var heldige og traff på noen Amerikanere som hadde ekstra lys-pinner. Det er ikke rave uten at man vifter med lys-pinner!
Klubben var stilig, og musikken bra. Allikevel var det slitsomt å holde tempoet oppe i seks timer med sammenhengende musikk. Mot slutten var det bare fåtallet som orka å løfte hendene til rytmene, men så begynte slagerene å bli spilt. Jeg fikk litt ekstra energi og vifta ekstra med armene, så en amerikaner spurte om han kunne få extacy av meg og gjorde kvelden komplett.

PS: Skru ned lyden litt før du trykker "play". Windows hjalp meg å slenge to snutter i en, nyt den.

Smelte hjerter i kalde Nord

2008-02-19T01:54:00.001-08:00

Åpningssermonien til snøfestivalen i Sapporo, var mer en presentasjon av tørre og kjedelige folk. Heldigvis hadde Miss World tatt turen, og friska opp i rød drakt. Derfor vinket jeg henne ut fra garderobe-området og fikk tatt et bilde. Hun har nok tatt mange bilder og hadde et litt stivt poseringssmil. Så jeg prøvde meg på et selv.

Der var mange imponerende snøstatuer, og derfor blir dagens tippekonkurranse å gjette hvor mange lastebillass med (5 tonn) snø som måtte til for å lage denne mammutskulpturen.
Det var iskaldt noe som gjorde at snøforholda var fantastiske. En halvmeter med så lett pudder man kan tenke seg, er visst vanlige forhold der.

Apropos Viking, vi besøkte "Ghengis Khan" et bryggeri der vi hadde "Lamb Viking". Jeg spiste så mye at jeg ikke trengte å spise på et døgn etterpå.
Men det neste døgnet besøkte vi sjokoladefabrikk. Med skrift "Since 1993" på døra gikk vi inn i en skikkelig Willy Wonka fabrikk. Masse leker, men dessverre ingen "ompa lompa"-dverger. Heldigvis er ikke Japanere så høye de heller, så følelsen var den samme.
Visste du at Napoleon sa at hadde han sjokolade trengte han ikke annen mat. Dessuten er det ikke sjokolade som fører til overvekt, men derimot mangel på fysisk aktivitet...

Fordi det finnes fjell (av salat)

2008-02-15T05:36:00.000-08:00

Det var slagordet til resturanten, så jeg måtte vise at jeg var mann nok til å spise 2.5 porsjoners ramen med fjell. Spis så mye du vil i Japan kalles "Viking" på japansk, og jeg må jo vise hvor jeg kommer ifra. Men det var hardt...

sumomomomomomomonouchi.

2008-02-08T05:15:00.000-08:00

Tone kom på en appetittvekker til Tokyo noen dager og jeg fikk prøvd meg som guide. På bildet over fikk jeg prøve meg som sjefsassistent. Vi reiste til gamlebyen, til tempel og til slutt til historisk museum. Det var iskaldt, og mesteparten av tiden vår ble brukt på å teste ut rullestolvennligheten. Det ble mye heis, og når heisen ikke funka var det nok av konduktører klare til å bære.
Siden vi er inne på sumo så kan jeg nevne at overskriften er en Japansk setning og betyr ikke sumo men at en type sur plumme og søt plumme er begge i plummefamilien. Allikevel tok Ingrid og jeg turen, og fikk sett mange feite folk løfte bena høyt før de daska kroppen ned til frykt for motstanderen og glede for oss.

Tilbake i Tokyo med dame

2008-02-03T00:06:00.000-08:00

ohisashiburi ne!Lenge siden sist. Nå har jeg hatt fantastiske dager i mitt tredje hjem Tokyo sammen med Ingrid. Det har skjedd en del siden sist, så jeg bare skrive litt nå, sånn at dere får det i puljer.

I tillegg til å handle klær på de fleste plassene Tokyo tilbyr har vi vært på FujiQ. Det er en av de beste fornøyelsesparkene i verden, iallefall når det kommer til berg-og-dal-baner. De har hatt verdens høyeste bane, verdens raskeste bane, og den i verden med flest looper. De holder ikke titlene lenger, men de tar pusten fra meg iallefall, og man har god utsikt til Fuji-fjellet.
Vi tok også turen inn på et av de berømte spøkelseshusene. Det var spennende, med skuespillere som zombier, og vi fikk løpt en del.

Utflukter i julestria

2007-12-18T04:53:00.000-08:00

Jeg vet, jeg vet, det er lenge siden sist. Julestria har satt inn, men jeg har nå fått gjort litt innimellom allikevel.
Toget i Tokyo ble (vistnok) hacket, sånn at alle toga ble lokaltog, og de kjørte veldig sakte, så jeg orka ikke og gikk av på en holdeplass for å snu. Tilfeldighetene gjorde at fire fem andre medstudenter valgte å gi opp på samme holdeplass, så vi fikk studert litt japansk på en café. Etterpå spiste vi okonomiaki (Japansk pizza).
Dessuten har vi pynta det flotte treet her med julelys for den lokale menigheten.
Og tatt en tur til Yokohama igjen for å se på julelysa på havna.

Etterpå tok vi en tur til "China Town". Men det var ikke helt som forventa. "China town" er jo somregel en skitten og billig plass som ser ut som kina. Men nå som vi er i kinaland (nesten) så er det en dyr og renslig plass som ser ut som kina, dessuten hadde de plutselig en Norsk bar. Jeg prøvde å få gutta til å juble litt for Norge, men dette var alt jeg fikk til.

Og ja, det stemmer, jeg har spisk pizza formet som en iskrem. For nå har kulda kommet til Japan, og det glimter til med litt surt vær innimellom.

Arcade i Matchida

2007-12-01T05:16:00.000-08:00

Etter Halloween, hva kommer da? Det stemmer så fort gresskara har forlatt butikkene har jula valset inn. Jeg er allerede lei av amerikanske julesanger, etter en handlerunde i nærmeste store sentrum.

Vi holdt ikke ut lenger før vi rømte til arkadehallene. Det er virkelig imponerende å se enkelte spille "trommeaktige" spill. Jeg har store problemer med tre knotter, men ho her tar sju.

Så går jeg rundt hjørnet og ser karene spiller to-spiller-modus med en hand på hver. De er født og oppvokst i en spillehall skulle jeg tro.

Men så begynnte Jeff med Dance Mania, og vi hang oss på. Det var mye gøyere enn jeg hadde trodd. Særlig med lav vanskelighetsgrad, så man kan showe litt.

Det trygge landet

2007-11-29T03:21:00.001-08:00

Ryktet sier at Tokyo er en veldig trygg plass. For å teste dette valgte jeg å glemme nøklene og alle mine kreditt- kort i denne resturanten, oppå betalingsmaskinen. Forresten kan jeg nevne at sånne betalingsmaskiner er det overalt, og det meste kan fåes kjøpt på slike. Japanere har ikke den samme frykten for maskiner som vi europeere har, og utnytter en hver mulighet til å skvise inn en maskin.

Da jeg fant ut at jeg plutselig var blakk hadde jeg allerede tatt den en times lange turen til skolen, og måtte ta en ekstra rundtur for å ha råd til middag. Heldigvis var alt tatt vare på av servitrisa, men jeg rakk ikke spise stort før det bar på min første badmintontrening.

Det stemmer at Japanere gjør noe 100% når det skal gjøres. Treningen varte i tre timer med kun intensiv drilling (fotarbeid for kjennere). Etterpå kunne man spille hvis man hadde krefter igjen. Jeg var totalt skutt etter halvannen time, men presset var for stort til at man kunne gi seg. Veldig hyggelige folk, og de kunne heldigvis ikke stort engelsk.

Det ble ikke noen spilling etterpå på meg, nei, og jeg går fortsatt litt rart nå tre dager i etterkant. Så i min døsige tilstand glemte jeg PC-en på hattehylla på toget, og fant ut at folk ikke tar en ensom PC i et tomt tog. Så jeg måtte reise til endestasjonen og vente til toget returnerte, totalt fire timer brukt på å finne tilbake dyrebart gods.
Men karaoke er like gøy som det alltid har vært, og det er praktisk talt umulig å slutte tidlig selv om det var planen.

Bowling

2007-11-22T15:23:00.001-08:00

Vi gikk for å bowle, og i den anledning så vi noen Japanske gatemusikkanter. Den største forskjellen fra Europeiske musik- kanter er at de spiller for å promotere seg selv, og har derfor somregel ikke noen hatt til penger, og spiller ikke trekkspill. Tror faktisk noen gjør det bare får å vise hva de kan.
Bowling er jo ikke så spen- nende. Men det er en anledning til å få rom- kameraten min Jeff-san (til venstre) opp på bloggen. Den andre karen er Kasimir, som er en typisk Finne glad i det sterke, har kjæreste, men mange gode venninner på si, så han kan feste ofte.

Jeff er en yo-dude-amerikaner, som har de kule uttrykka fra morsmelka. Han er veldig glad i musikk, og japanske jenter. Kasimir er derfor Jeff sitt forbildet, fordi han er "pimp" som han kaller det. Ellers har Jeff kul klesstil, men av og til litt for "yo" for meg. F.eks. skaut på hodet.

Shibuya

2007-11-15T21:32:00.000-08:00

Jeg trengte en ny bukse. Så jeg prøvde lykken i de hippeste butikkene i verden: motebutikken "109". De har også butikker for menn nå, og jeg fikk prøvd hvordan det var å være jente for en dag på jakt etter den nyeste moten. Det var ikke noe særlig, siden bukser i XL var for små for meg. Jeg er nok for kjukk til å ha stilige klær, på tide med salat og vann...

På vei hjem så jeg tre gutter i hippe klær. To av dem fikset sveisen på den tredje, så han skulle se bra ut for byslengen. Dette var midt i gata mellom tusenvis av folk, tror aldri jeg kunne sett noe sånt i Norge. Pass opp gutter, moten er på vei til dere også.

Avslapningstur til Nikko

2007-11-11T16:57:00.000-08:00

Etter å ha vært i Tokyo i over to måneder, merker jeg at det tar på å hele tiden være blant masse folk og ha masse å gjøre. Derfor var det helt fantastisk å ta en tur til de vakre fjellene i Nikko. Chris-san(bildet) arrangerte turen som bestod i gode gåturer langs stille høstnatur i flotte farger.
Jeg klarte å få overtalt de fleste til å stå tidlig opp neste dag, for å få med oss soloppgangen. Det var absolutt verdt det. Den trøtte følelsen i kroppen er ekstra god når man ikke trenger å gjøre anna enn å slappe av.

På kvelden tok vi Ohnsen og alle var i strålende humør.

Ryktet sier beste nattklubb i Asia

2007-10-27T15:08:00.001-07:00

Så vi måtte ta turen til Ageha. Det var halloweenfest, og gratis entré med kostyme. Så vi sparte 500yen av de 3500yena ved å gjøre oss klare til litt nonne-søster-alvor på dansegulvet. (Gutta i gull vant andreplass i konkurransen 200 000 yen. En krone er 20 yen.)Adrian-san er innbarka salsa-danser, så vårt tospann var full suksess. Kostymet slo an, og vi tok bare små drikkepauser mellom ville opptredener på gulvet.

Det var tre dansegulv med herlig house-musikk. Et av de var utendørs rundt et svømmebasseng, der man kunne danse til soloppgang og vestlige rytmer.Dessverre var kamera forbudt der inne, men jeg kan nevne at der var kåringer og show. Dessuten var det jedi mot samurai med lyssverd på dansegulvet, og light-stick-slikkepinner.

Dagen derpå hadde universitetet festival, som hovedsaklig bestod i masse forskjellig mat. I den anledning går det skitne bildet til høyre ut til Lars Erik.

Hjemmebesøk

2007-10-21T05:12:00.000-07:00

Jeg har nå fått en ekstra familie, min japanske familie. Søstera mi Moca-chan på bildet må en jo bare like.

Jeg spurte Eiko-san, min ekstra mor om ho kunne lære meg litt japansk matlaging. Så nå vet jeg hvordan jeg bruker soya-saus, miso-suppe og blekksprut i matlagingen. Gled dere til jeg kommer tilbake! Totemo oishii.

Det var en avslappende helg, og en skikkelig hellig søndag. Jeg forstår ikke så mye japansk, og de forstår ikke så mye engelsk. Så vi brukte en del til på å bare slappe av, lære litt svensk/norsk og leke med Moca-chan.

Det var også litt søvndyssende på fredag da jeg gikk og så kabuki. Forsåvidt bra, men nokså langtekkelig. Det handlet om kjærlighet og spøkelser, og alle døde til slutt.

Jakten på lakris

2007-10-18T19:17:00.000-07:00

Til helga skal jeg overnatte hos en japansk familie, og tenkte å ta med noe Norskt. Jeg har bitt meg merke i at de ikke har lakris i butikkene her, og blitt fortalt at man bare får kjøpt lakris på apotek. Så jeg tok med meg min Japanske tolk og fant ut at de hadde "likorisu", på flaske. Det skulle hjelpe mot forkjølelse. Avhengig som jeg er, måtte jeg kjøpe den, og lada opp til salsafest på byen med en drink som hadde et hint av lakris i seg.
Vi har hatt legetest på universitetet, der det meste blir testet av automater. Jeg ligger nå på høyden 179,3m. Tan-san på bilde scorer enda bedre.

Ellers har den siste uka blitt brukt på diverse handleturer. Motebildet her er litt annerledels her enn i Norge. Og det som virket alt for flashy og speisa ut for to måneder siden virker kult og hipt nå. (Bildet: Toppskiktet av etterlikningsklokker)

Visste du at...

2007-10-11T07:28:00.000-07:00

Japanske mobiltelefoner er laget for å være store. Det er et moteobjekt og kan blant annet brukes til å se TV, sende e-post, surfe nettet, høre på musikk og spille spill. Å ringe derimot blir mange steder sett på som uhøflig, særlig på t-banen. Men de fleste har den framme til enhver tid. Man kan tilogmed bruke mobilen som billett på T-banen, og som kredittkort.

Vanlige kredittkort brukes ikke her i landet. Kontanter er konge. Noen vil kanskje si at det er gammeldags, men her prioriterer de. For man må nesten ha bruksanvisning for å kunne bruke toaletten her (de har til og med sensor som merker når du setter deg og starter vifte og varme i setet. Vi snakker teknologi!)

Likestillingen kan også bli sett på som litt gammeldags. I Norge bruker en gjennomsnittsmann 24timer i uka på husarbeid, mot den Japanske mann som bruker 7minutter om dagen. Dette gjør at Europere er veldig attraktive blant damene (vi ser ut som Robbie Williams). Det er også veldig populært å gifte seg her, mens hjemme er kanskje skillsmisse mer i vinden. Så karer som ikke tåler presset: "Dere vet hvor dere må gå."

Notis: Nintendo DS bruker RSA kryptosystem (se kommentar).

Den omvende studiehverdagen.

2007-10-09T04:08:00.000-07:00

Nå er det slutt på hviledagene, og alvoret har satt inn. I den anledning vil jeg gi en kort beskrivelse av forskjellen mellom matematikkstudier her og hjemme. Det er vanskelig å komme inn på universiteter og høyskoler her, men når man først er kommet inn er det "friårene" i en japaners liv, før en hard arbeidshverdag venter.Allikevel føles det ikke helt sånn for meg. Det stemmer at vi bare har seks timer undervisning på timeplanen. Disse timene trenger man bare så vidt å være til stedet for å få en god karakter, og resten av tida er disponibel til lab-arbeid. Laboratoriet derimot krever litt mer. Jeg er vant til å gå til seminar for å lære. Mens her er det jeg som holder seminaret, om det jeg nettopp har lært meg, og det er professoren og medelever som stiller spørsmålene.

Jeg studerer kryptografi på elliptiske kurver (se sjoOof's algorithm) og det er bare to andre som studerer det samme. Det er professoren min og veilederen min. Derfor er det ikke mange å spørre om hjelp til seminarene. Hjemme har jeg nesten ikke åpnet en bok, men her har jeg lånet ut kvoten min av bøker på biblioteket, og for å hjelpe meg i studiene kjøpte jeg meg en elektronisk ordbok fra nintendo DS (den røde sjønnheten).

Men jeg har heldigvis rota meg hen i noen opplevelsesturer allikevel. På søndag var jeg i hundedistriktet (jepp det er fortsatt halloween her). Og så "Landmark tower", det var imponerende høyt. Jeg hadde vanskelig for å tro at det var ekte, og ikke bare en illusjon eller dataanimasjon.

Bring your own towel!

2007-10-05T01:21:00.001-07:00

Jeg turde ikke ta sjansen på at det var en spøk, så jeg stilte opp med gult hånkle over skuldera til det jeg trodde var mitt første bedriftsbesøk. En 3D-kino, et jordskjelv, 16 sekunders brannslukking, en lett storm og en våt tyfon senere var håndkledet godt å ha. Her i Japan tar de den virtuelle virkeligheten ett hakk videre, og det var vanskelig å la være å smile når vi var midt i alvoret. Husk å dukke og beskytte hodet!

Visste du at...

2007-10-01T05:47:00.001-07:00

Når man hører på en tale i Japan er det høflig å lukke øynene for å vise at man stenger ute andre sanser for å konsentrere seg om å høre etter (vanskelig å se på bildet med proffene til høyre gjør det). Jeg prøvde selv denne høflighetsgesten under "Speech Recognition"-timene siden jeg stod litt tidlig opp i morges.

Besøk fra Norge.

2007-10-01T04:56:00.000-07:00

Haraludo-san tok seg bryet å besøke meg i Tokyo før han begynner der jeg slapp i Okazaki. Så vi bestemte oss for å se Sonybygningen. I den anledningen fikk vi mulighet til å heie på de japanske (og norske) representantene. Det er visst et fotballmesterskap en plass. http://www.projectblue.sony.jp/ 映像番号 16401.

Jeg har nå vært i Japan i nesten to måneder, men ikveld var første gang jeg traff ekte japanere. Maiko-san og Joji-san har begge hatt et år på NTNU, og kjenner Haraludo-san derifra. De tok oss til den beste isakaya (japansk bar) i nærheten, og jeg har aldri smakt så god torsk før. Nydelig mat både fisk, rått kjøtt og andre utsøkte retter. Jeg sikler fortsatt.

Bursdag til romkameraten

2007-09-29T05:31:00.000-07:00

Og hvordan feirer vi her i Japan? Riktig, vi synger karaoke til morgengry! Etter fem-seks timer med drikk så mye du vil, spis så mye soft-is du vil, og syng så mye du vil er det vanskelig å gi seg. Men siden der ikke er noen diskotek, bare kiosker og buksebutikker som holder oppe hele natta så fikk jeg litt søvn allikevel.

Utfordre instinktene

2007-09-27T06:36:00.000-07:00

Jeg somla vekk formiddagen, så isteden for å søke visum gikk jeg til Tokyo Tower, for å kjenne på høydeskrekken. Der er enkelte ting kroppen min bare stritter imot, som f.eks. å stå på et glassgulv 120m over bakken. Men på tredje forsøket klarte jeg å trosse fornuften.

Etterpå skuet jeg utover min nye favorittby. Tror jeg kan trives her mellom neonlys og skyskrapere. Nå begynner jeg iallefall å få litt oversikt.

Det ene fører til det andre

2007-09-26T04:37:00.001-07:00

I dag skaffet jeg meg midlertidig "alien registration" kort sånn at jeg kan få henta mitt nye visum som jeg igjen trenger for å få mitt virkelige "alien registration" kort sånn at jeg kan få kjøpt meg japansk mobiltelefon. Det er innvikla, men jeg slipper iallefall å ta turen ut av landet.

Noen blåsere spiller fritt og tilfeldig på skoleplassen for tida(bilde). De var mange (ca. 15) og spilte hver sine sanger samtidig. Litt merkelig og litt bråkete.

Første skoledag

2007-09-25T06:35:00.000-07:00

Jeg trappet stolt opp med sekk på ryggen til første skoledag. Dagens pensum var to naturstier, en i bibloteket og en på skoleområdet.

Etter det fant jeg ut at jeg har et lite visumproblem. Visumet mitt har sannsynligvis blitt sendt til feil professor Satoh, siden der er mange av dem. Imorra blir det spennende å finne ut om det blir lett å få nytt, eller om jeg må ta en liten ferietur til Korea om en måneds tid.

En guttedrøm gått i oppfyllelse

2007-09-21T09:07:00.000-07:00

Det er visst halloween snart for det er gresskar på menyen. Smakløst, men ikke så værst. Dessuten driver mange å kle seg ut. Særlig her på "Tokyo game show".
Det stemmer! Jeg har vært på en skikkelig spillmesse. Mange lettkledde damer, skjermer og blinkende lys. Japanerene vet hvordan de skal selge, og jeg har lyst på Playstation 3.

En siste sang...

2007-09-20T04:52:00.000-07:00

Språk- kapitelet i Okazaki ble avslutta med en heftig karaoke kveld. Jeg sang så jeg fikk vondt i nyrene tre dager etterpå, mens andre slo seg løs ved å kle seg opp i lærundertøy og forskjellige parykker. Absolutt en verdig avslutning. "Domo arigato mr. Roboto" er nå min yndlingssang. Derfor tok vi en dagstur til Nagoya og besøkte robot-museet dagen derpå.

Hiroshima

2007-09-20T03:50:00.000-07:00

Miyajima er kjent for denne porten, så vi tok med oss en venn med høyde- skrekk opp kabelbanen øya hadde. Så vi fikk alle god trimm da han nektet å ta banen ned igjen, og vi måtte rekke siste ferja.

Men vi kom oss til Hiroshima, og etter å ha sett atombombemuseet slutta jeg å lage vitser om radioaktivitet og atombomber. Museet gjorde inntrykk. Det var forståelig hvorfor Amerika bomba, samtidig som vi fikk innblikk i hvor fælt det var for de det gikk ut over.

Selv om Hiroshima nå er byen for fred, klarte vi å finne tilbake god- stemninga etter alt alvoret da vi kom tilbake til hotellet.

Gjøre stas på de døde i Kyoto

2007-09-20T02:55:00.000-07:00

Vi tok en helgetur til Kyoto, jeg og noen flere språkentusiaster. Vi fikk høre at det var en "festival" for de døde. Dermed tok vi turen litt opp i fjellsida i utkanten av byen og tente lys på gamle graver. Det var store mengder med asiatiske lamper og stilige hus. Nabolaget virka trivelig, og hvis det hadde plutselig dukket opp en billig kåk til salgs hadde jeg vært svak.

Men vi kom oss helskinna derifra og traska rundt i byen to dager. Som de fleste japanske byer har Kyoto en festning, templer og ohnsen. Ohnsen er varme bad, somregel fra naturlige kilder. Så vi koste oss med TV i badstua og så kjekke menn løpe 100m sprint. Etterpå stussa vi på om der i det hele tatt finnes mennesker som liker å bli massert av elektriske støt i de små bassenga de hadde. Det var bare ubehagelig, men interferrensmønstera til de elektriske signalene gjorde opplevelsen i det minste litt spennende.
Vi avslutta turen med en lunch i parken, mens vi så japanerene bedrive sin favoritt- sport: Baseball (hyakyuu).

Første intrykk av Tokyo

2007-09-19T21:03:00.000-07:00

Før språkkurset valsa jeg rundt i Tokyo og bodde i Akihabara (den elektriske byen). Det er en by full av elektriske butikker av alle slag, og jeg slo fort ihjel tre dager bare på å kikke rundt i arcade-haller, prøve forskjellige massasje-stoler og sikle på alle mulige slags dippedutter. Jeg bodde i et kapuselu hotelu, som er en kapsel i veggen, og følte meg som Bruce Willis i "Det femte element".

Men kapuselu hotelu er dyrt i lengden, så jeg flytta til et hostel, og møtte masse rare folk fra England. Repsepsjonisten spredde rykter om at det var fyrverkeri den første kvelden, så jeg dro med meg noen briter for å se. Vi satt i den varme tropenatta i halvannen time og så skikkelig fyrverkeri sammen med ca. 650 000 andre Japanere. Impornerende nok var det ikke kø til T-banen etterpå, alt gikk som smurt.

Språkkurssammendrag

2007-09-19T20:27:00.001-07:00

Nå har jeg oppholdt meg i Japan i litt over en måned og tenkte det var på tide å gi livstegn fra meg.

Jeg har altså bodd i Okazaki sammen med Bernd (baandu-san til høyre i bildet). Vårt motto har vært benkyo ka shi, som betyr studere eller dø. Derfor gikk vi til innkjøp av pannebånd, dessverre har jeg ikke bilde av det. Men det er sånn som studenter og kamikazepiloter bruker her i Japan.

Når vi ikke studerer, eller jeg mener mens vi studerer, har vi gått og sunget karaoke, og spist nydelige japanske retter. For alle dere som har tenkt dere en tur til Japan, så er karaoke obligatorisk, og etter få dager her kommer dere til å elske rå fisk!